Fra forfall til fremgang: Gjøding gård og Hurdal gjestegård tar grep

Hurdal gjestegård har fått tildelt midler fra Hurdal kommunes grønne fond til å designe et bærekraftig økosystem for den tidligere prestegården i Hurdal. Søknaden ble innsendt i samarbeid med Gjøding gård, og spiller på at Gjøding gård og den tidligere presteboligen som i dag er Hurdal gjestegård opprinnelig var én eiendom.

Tidligere spilte prestegårdene en viktig rolle som lokale sentre for kunnskap, utdanning og landbruksinnovasjon. Presten brakte ofte nye ideer og metoder til bygda, og gården fungerte som en arena for utvikling og demonstrasjon.

— Et samarbeid mellom Hurdal Gjestegård og Gjøding gård kan ta opp denne rollen igjen, sier agrotekniker Andrew McMillion, som har tatt på seg oppgaven med å utarbeide en helhetlig plan for området.

Han mener stedet kan bli et forbilde for bærekraftig landbruk og regenerativ utvikling i regionen, der historisk kunnskap kombineres med moderne metoder.

— I disse tider der menneskeheten har glemt hvor vi kommer fra og er så adskilt fra naturen, vil vi invitere og inspirere til å ta vare på tradisjoner og mangfold, sier Andrew, som allerede er i gang med å skape et reproduksjonssenter. Han er blant grunnleggerne av den norske frøsamlerforeningen KVANN.

I sommer flyttet han sammen med Malin, som eier Hurdal gjestegård, etter et flerårig engasjement for å ta vare på mangfoldet fra prestegårder i Norge. Sammen holder de en visjon om at det som nå er gjestegården kan bli et ressurssenter, et kunnskapssenter og en møteplass – et sted som ikke bare produserer mat, men som også gir rom for velvære og regenerering av kropp, sjel og sinn.

Med støtte fra Hurdal kommunes grønne fond har Andrew fått 40 000 kroner til å lage et bærekraftig design for eiendommene. Han ønsker å ta hensyn til planter, dyr, insekter, mennesker og organisasjoner i planleggingen, og legge til rette for et levende økosystem.

— Jeg håper å legge til rette for mer liv på gården og at folk føler at de endelig kan bidra, sier Andrew.

Lager struktur for vekst

Agroteknikeren vektlegger at kjernen i designet blir et nettverk av avtaler og strukturer som legger til rette for små arbeidsplasser. Dette kan inkludere alt fra matskog og frøproduksjon til helserelaterte tjenester, kurs og konferanser.

Det har lenge vært kjent at de som forpakter gården i dag har etterlyst nettopp en langsiktig avtale, og flere innbyggere i Hurdal økolandsby har utålmodig ventet på en avklaring.

Vi spør grunneier av Gjøding gård, Tore Borthen, om han er innstilt på å inngå den type avtaler som fond-søknaden til kommunen lover.

— Ja, absolutt. Vi må finne ut hva en hel bedriftsmodell må være for fremtiden. Vi må legge om kursen litt i forhold til hva som er gjort så langt. Gården har jo forfalt de siste årene, og det må vi snu. 

— Da vil det kanskje også komme litt penger inn til oppgradering av bygningmasse?

— Vi må snu alle steiner og se hva som blir den endelige planen for fremtiden. Det er den jobben som skal gjøres nå, sier Tore.

— Men kan Hurdal Gjestegård lage et design over Gjøding gård når det er noen andre som drifter den?

— Ja, nå er jo dette en overordnet plan for gården, sier Tore, og legger til at de som forpakter den i dag har sagt at de ikke vil fortsette.

Forpakterne ønsker ikke å uttale seg om saken.

— Hvordan ser du for deg beslutningsprosessene for det som kommer ut av dette designet?

— Overordnet så er det gårdeier som må ta de overordnede beslutningene. Det er jeg som har ansvaret for å drive gården og det ansvaret må jeg ta på en god måte, sier Tore.

Han legger til at han har planer om å bosette seg på gården, slik konsesjonskravene tilsier.

Andrew ser for seg at gården, med de mindre enhetene han foreslår, blir del av økolandsbyens økosystem og at det opprettes en ledelse som opererer samarbeidet mellom de som har forpaktningskontrakter.

— Dermed vil aktørene være selvrådig innenfor rammene av avtaler som er forankret hos landbrukskontoret, men samtidig bundet sammen i en felles organisering og visjon som defineres i designet, sier han.  

Bygger kjærlighet til stedet
Andrew har selv vurdert å flytte til Hurdal flere ganger, men tidligere var det noe som holdt ham tilbake.

— Jeg har kjent på en tung og stagnert energi, en slags energetisk flaskehals knyttet til gården og til maktfordelingen rundt eierstruktur. For meg er det viktig å skape en felles energi – et fellesskap der vi kan bygge kjærlighet til stedet og slippe flere til, sier han.

— Hvordan kan det å bygge kjærlighet til stedet være med på å forløse den stagnerte energien? 

— Når man kultiverer kjærlighet og en dypt forbindelse til stedet ser man ikke seg selv som adskilt fra det. Man ser på jorden, plantene, insektene, dyrene og felleskapet som en del av seg selv. Da vil man ikke la stedet degenerere, men heller helbrede og regenerere. Da forsvinner stagnert energi av seg selv, forklarer Andrew.

Inviterer til delaktighet

Gjennom dialog og samskaping ønsker Andrew å finne løsninger som gir rom for alle som vil bidra. Han planlegger intervjuer med innbyggere i Økolandsbyen, samt samtaler med bønder, kirken, steinerskolen og andre lokale aktører.

— Jeg håper vi kan gjenskape opplevelsen av at dette er Økolandsbyens gård, og ikke bare en gård som ligger i nærheten, sier han.

Med utgangspunkt i informasjonen han får fra samtalene, vil han komme med forslag til ulike løsninger for drift av gården. Han vil blant annet se på modeller for andelslandbruk, som han har stor tro på, og samarbeid med lokale aktører.

— I planlegging av designet vil jeg prioritere de som faktisk kan bidra og gjøre en innsats, sier Andrew, men legger til at mye kan gjøres ved å hente inn frivillige arbeidere og eksterne aktører.

— Andrew er en fantastisk ressurs. Han er kjempekompetent og har mange gode løsninger som jeg tror at vil bringe gården fremover, roser den fornøyde grunneieren av Gjøding gård.

Fra idé til virkelighet
Arbeidet med designet starter i januar og skal gradvis implementeres. Andrew har tro på små, bærekraftige endringer som kan gi varige resultater.

— Innen fem år tror jeg at vi har det levende, resonnerende og mangfoldige økosystemet her på den historiske prestegården som så mange har jobbet hardt og lenge for å realisere, sier Andrew.

— Vårt mål er at designet skal komme alle til gode, at vi får en regenerativ drift av gåren som kan være et forbilde for andre og utvikle hele økolandsbykonseptet videre, sier Tore, som fremhever fremtidstro og optimisme.

— Nå kan planene som har vært her så lenge endelig bli satt i verk. Sammen kan vi skape noe helt unikt, avslutter Andrew.

På Visit Hurdal kan du lese mer om hvordan designet vil involvere lokale aktører.