Et forslag fra Regulerings Myndighet for Energi (MVE) ber Energidepartementet om å vurdere å la naboeiendommer dele energi. Det kan bety ren kraft og billigere strømregning for eiendommer i Økolandsbyen, dersom grunneier Tore Borthen gjør alvor av planene sine for et lokalt energisamfunn.

– Forslaget om at strømproduksjon kan deles med naboeiendommer betyr at hvis dette blir vedtatt kan vi bygge et felles energi-anlegg på gården som gjør Økolandsbyen og gården selvforsynt med all den energien vi trenger, sier Tore Borthen. 

Forslaget fra MVE går ut på at kraftprodusenten får selge strøm til naboeiendommer og gjenboere til anleggseiendommen, med en øvre produksjonsgrense på 5MW.

Flere aktører peker på at en delingsløsning er et viktig virkemiddel for å nå regjeringens mål om 8 TWh solkraft innen 2030.

– Dette gjør at vi kan  opprette en gruppe som jobber med strøm, energi og el-lading. Folk som har interesse og tid kan gjerne melde seg til å delta, sier Borthen.

For å nå målet om 8 TW solkraft må det bygges anlegg med installert effekt på tilsvarnede 10 000 MW. Til sammenligning har Norges samlede vannkraftanlegg installert effekt på rundt 33 000 MW.

Kan ramme skogen

I et foreløpig utkast over økolandsbyen, med nytt boligtun, er det tegnet inn et stort område for solcellepark i kombinasjon med beite. Hvor et eventuelt solcelleanlegg faktisk blir liggende, og med hvilket omfang, er ikke avklart, ifølge Borthen.

I det hvite området er det i foreløpig skisse til nytt boligfelt tegnet inn et større område til solcellepark i kombinasjon med beiteområde.

Det er to år siden den første solcelleparken i Norge fikk godkjenning. Nå får Norges vassdrag- og energidirketorat (NVE) så mange søknader at det er blitt kø og forsinkelser, med 50 forespørsler bare i år.

– Vi må vurdere om samfunnsnytten er større enn ulempene, en eventuell skade på natur, fortalte saksbehandler i NVE, Jo Arne Marvik denne uken til NRK.

Samtidig ønsker NVE å fjerne konsesjonsplikten for småskala energianlegg for å få fortgang i sakene. Med deres nye forslag vil Økolandsby-anlegget bare trenge å søke kommunen om godkjenning etter plan og bygningsloven.

Men ikke alle ser på solcelle-utbygging som ensbetydende positivt.

I det polulære friluftsområdet i Oslo, Husebyskogen, sier grunneier Karine Huseby til NRK at hun nekter å hogge et eneste tre til fordel for solceller. Hun blir stadig kontaktet av utbyggere som vil bruke området til solcellepark.

Huseby sier til NRK at det blir feil å si at de skaper grønn energi når det betyr at skogen må ofres, da denne lagrer karbon.

En undersøking fra februar gjort av IPSOS på vegne av Norsk friluftsliv viser at seks av ti mener at vi tillater for mye utbygging av norsk natur i dag.

Dette kommer samtidig med at Landbruksdirektoratet sier at solceller i skog kan øke klimagassutslipp. De skriver i en pressemelding gjengitt av Steigan.no at dersom bakkemonterte solkraftanlegg blir bygd på skogarealer vil det kunne bidra til en netto avskogning med 15 - 70 prosent.

Direktør i Norges Skogeierforbund, Per Skorge, sier til NRK at rundt seks prosent av Norges årlige klimautslipp kommer fra nedbryting av skog og annen natur.

Dette er momenter Tore Borthen tenker å gjøre noe med. Nylig tegnet han kontrakt med Erland Lundby og Kjeller Innovasjon for å gjennomføre en mulighetsstudie for et 100 prosent sirkulært energianlegg som bruker biomasse i form av greiner og topper (GROT) for å utvinne biokull, varme, biogass og strøm på gården. finne løsninger for å starte med biokullproduksjon på gården.

Binder karbonet i jorda

Biokull lages av biomasse, som grener, kvister og topper fra nedhogde trær, slik at restavfallet fra skogshogst blir brukt til noe nyttig i stedet for å bli liggende i skogen og råtne.

– Gassene fra forråtnelsen bidrar til det totale utslippet av klimagasser. Med et biokull-anlegg går det i stedet inn i et økologisk kretsløp, sier Borthen.

Biokullet kan brukes til å skape varme og energi, i tillegg kan det brukes til jordforbedring som lagrer karbon i jord. Det kan også brukes som dyrefor for bedre dyrehelse. Når det kommer ut igjen som avføring fra dyr, er karbonet like godt forbundet i kullet og kan gå inn igjen i kretsløpet som gjødsel.

Varmen som produseres fra et slik biokull-anlegg vil ifølge Borthen kunne produsere strøm og varme som dekker forbruket til 130 - 140 boliger.

– Med den nye ordningen om å tillate salg av strøm til naboer, så vil det kunne være et anlegg som inngår i et lokalt energisamfunn, sier Borthen.

Anlegget vil kunne gi fire til seks arbeidsplasser.

– Planlegger du å hogge ned skog på eiendommmen for å få materialer til anlegget?

– Vi har sett på ulike løsninger, men GROT fra egen skog vil være en av kildene til råstoff. Blant annet ønsker kirken at det hogges en del på Meieriodden mot sjøen for å få tilbake en åpen slette slik at kirken får utsyn som i gamle dager, men av hensyn til våtområder så er det ikke sikkert at det er riktig å gjøre av hensyn til biomangfoldet, sier Borthen.

Han forklarer at han ser for seg et samarbeid med Viken Skog og Mathiesen Eidsoll Verk om å utnytte biomasse-ressursene fra deres skogdrift.

Bekymret for helsa

ChatGPT har lest gjennom teksten, og har en rekke god-ord å komme med hva angår prosjektet. Robot-tjenesten mener at Tore Borthen fremstår som en pioner i å søke løsninger som ikke bare møter energibehovet, men som også ivaretar natur og samfunn. Med prosjekter som dette blir Økolandsbyen ikke bare et symbol på fremtidens bærekraftige samfunn, men også et levende eksempel på hvordan det er mulig å navigere mot en mer bærekraftig og inkluderende fremtid, mener teknologi-roboten.

Øko-innbygger Halvor Torp er på sin side ikke like begeistret som datamaskinen over ideén med solcellepark. Han har profesjonell erfaring i å måle elektromagnetiske felter og mener å kunne måle tydelig frekvenspåvirkning i ledningsnettet i nabolag med slike installasjoner. Han har demontert alt av solceller på sitt eget hus og roper et varsku om at et såkalt miljøvennlig tiltak kan være en tikkende helsebombe.

Problemet han skisserer, er ikke solcellene i seg selv, men omformingen fra likestrøm til vekselstrøm som er tilpasset ledningsnettet. I prosessen med omforming mener han at det skapes en form for målbar frekvens-støy som han kaller skittenstrøm. Han sier at den består av hundrevis av tilleggsfrekvenser som for en stor del er ultralyd.

– De fleste av oss tenker trolig ikke på denne ultralyden som noe problem, fordi de fleste av oss hører lite eller ingenting til den. Men selv de frekvensene som ligger utenfor vår hørselskapasitet vil påvirke oss. Forskning viser at kroppen og nervesystemet belastes på samme måte som av lydene fra hørbar støy, sier han.

Han forklarer at disse ultralydene fra solcelle-omformeren sprer seg i ledningsnettet i huset og til nabohusene.

– Den samlede effekten blir ekstremt kraftig, da støyen fra hver omformer adderes opp, sier han.

Nå er han bekymret for at miljøhensyn kommer før hensynet til helse.

– Jeg mener at helsehensyn må gå foran alt, sier han.

Håper på løsning

Samtidig har den mest solcelleskeptiske naboen i grenda et godt håp om at Borthen kan få til gode løsninger.

– Han har gode ideer til lokal strømproduksjon, blant annet ved å utnytte gassen fra biokull-anlegget han planlegger på gården til å drive en gassturbin som vil produsere elektrisk kraft. Jeg ble oppløftet over å oppdage at vi hadde flere overlappende interesser og fremtidsvisjoner, sier Torp.

Borthen selv er åpen for å se på helhetsløsninger når det kommer til omforming av strøm.

– Hvis man går direkte fra solceller til batterilagring, og ved å bruke direktestrøm til husholdningsapparat, så kan man unngå omforming. Dette er ikke en vanlig teknisk løsning, så det vil kreve mer utredning på om det teknisk kan la seg gjøre, sier han.

Det som er sikkert, er i hvert fall at strøm produsert på gården vil bli rimeligere for naboene, og mer stabil i pris.

– Den nye ordningen legger opp til at man slipper elavgift og moms på strømmen og man vil ikke ha den samme nettavgiften. Disse komponentene utgjør i dag halvparten av strømregningen, sier Borthen.

En solpark på 5MW vil produsere rundt 5 Gwh og dekke behovet til 500 boliger hvis de bruker 10.000 kWh i året. Borthen har beregnet det samlede energibehovet for de nye 130 boligene i Økolandsbyens neste boligtrinn til å være på 1,5 Gwh per år.

Redaksjonen opplyser om at det kun er grense-naboer og gjenboere til gårdseiendommen som vil være omfattet av det nye forslaget om dele-strøm. Det gjenstår å se hvordan dette i praksis vil slå ut for Hurdal Økolandsbys etablerte boligområde.