Viljas Bok i romanserien Krøniken om De 13
Krøniken om De 13 er en romanserie om 13 kvinneskjebner som utspiller seg på 16-1700-tallet.
Ingvild Forbord som har vært bosatt i Hurdal økolandsby siden 2013, har allerede kommet ut med tre bøker i serien: Veas bok, Helis bok og Viljas bok.
En romanserie
Serien tar utgangspunkt i Vea som vokser opp i Tuva i utkanten av Mongolia. Det viser seg raskt at hun har spesielle evner. Så spesielle at hun blir trent av noen av de største sjamanene i Tuva og ved Altaii-fjellene. Det er en lang og hard trening som byr på store utfordringer for den unge kvinnen.
På tross av den sterke forankringen i hjemlandet og landets kultur, opplever hun at noe trekker i henne. Hun vet først ikke hva dette er. Men Vea har kontakt med den andre verden og etterhvert får hun indre bilder på hendelser hun ikke selv er en del av. Hendelsene gjør at hun fatter et stort valg. Et valg som ikke er så lett å fatte, men som dreier seg om å forlate hjemlandet og alt som hun har kjært.
Hun begir seg ut på en reise som ikke bare kommer til å forandre hennes liv, men også forandrer skjebnen til veldig mange mennesker. Særlig da kvinner som kommer i hennes vei, kvinner som erkjenner at Vea har noe spesielt å bidra med, kvinner som velger å slå følge med henne.
Slik skriver Ingvild selv i forordet til boken:
Krøniken om De 13, Norge 2022
Fra tidens begynnelse har sirkel på sirkel med 13 kvinner
arbeidet med Gaias lysende vev – veven som styrker alt liv.
Sirkel på sirkel med 13 kvinner har vevd ulike mønstre og symboler
– voktet trådene i veven.
En gang samlet de sin viten i 13 lærinnbundne manuskripter.
Skjult gjennom århundrer fra de som ikke vil kvinner vel.
Nå tas manuskriptene fram. Før det er for sent.
Tiden har kommet. Tiden krever.
Sirkel på sirkel med 13 kvinner har hørt Gaias rop.
Livets vev er i fare.
Det vokser med andre ord frem et kvinnefellesskap rundt Vea. Et fellesskap der kvinner støtter og hjelper hverandre, men allikevel bevarer sin individualitet og særegenhet. Krøniken om De 13, er fortellingene om tretten av disse kvinnene.
Kvinnehistorie
Ingvild har i mange år forsket på kvinnehistorie. Hun er cand.philol. og har studert religionshistorie og tidligere publisert to sakprosabøker om kvinnehistorie: Gudinnens Fortellinger 2008 som nå kommer på engelsk som e-bok og Huldra er Hel (2017). Sammen med en kollega har hun drevet KvinneAkademiet i siden 2006. De holder kurs i kvinnehistorie og arrangerer reiser til Malta og Kreta. For et par år siden kom nettkurset Evas Epler.
Denne forskningen ligger som et grunnlag for det hun nå skriver romaner om. Det er også tydelig i romanserien at urett som er blitt begått mot kvinner er et gjennomgående tema. På tross av at det ligger der som en rød tråd, er det ikke noe jeg som leser blir forstyrret av. Beskrivelsene blir skildret som naturlige i sin kontekst. Hendelsesforløpet tegner også et bilde av at kvinner kan og ønsker å dele. De støtter hverandre i ulike hendelser, og ja, noen ganger blir ting også rettet opp i.
Ingvild sier selv: «Kvinners historier og bidrag har ofte blitt glemt og gjemt.
I romanserien møter vi sterke kvinneskikkelser som gjennom århundrene har kjempet for kvinners liv og rett. Dette er like aktuelt i dag.»
Et stort landskap
Det er et stort lerret Ingvild Forbord tegner opp. Et lerret som prøver å beskrive verden slik den så ut på 16-1700-tallet. Men ikke kun det, her finnes også linjer som beveger seg bakover i tid, og linjer som beveger seg framover i tid.
Det er kompliserte hendelser Ingvild prøver å beskrive. Allikevel flyter teksten veldig greit. Som leser aksepterer man raskt hvordan hovedpersonene oppfatter ting. På tross av at dette kan dreie seg om underlige ting som det å kommunisere med hester!
Språket er ukomplisert og enkelt å forstå. Og handlingen beveger seg raskt forover.
I den første boken, Veas Bok, blir vi presentert for en sjamanistisk kultur i Tuva. Det er et annerledes samfunn med ulike ord og uttrykk for ting og hendelser. Ingvild har gjort en enorm research for å kunne gi dette samfunnet en troverdig fremtoning. Og hun lykkes godt. Man fornemmer kulturens egenart og særpreg. En ordliste bakerst i boken hjelper også leseren å holde orden på ting.
I den andre boken, Helis Bok, møter vi Heli som vokser opp med mødre og søstre i en liten bygd i Norge på 1650-tallet. Tidlig viser hun ualminnelige evner for språk og musikk. Sammen med søstrene skriver hun epistler, dikt og sanger. Men bålene brenner. Kvinner fra allmuen skal kune føde barn og stelle på gården. Vi får følge Heli på en reise i Norden.
Hva vil leseren kjenne seg igjen i?
På tross av at Ingvild har lagt hendelsesforløpet langt bakover i tid, er det mye å kjenne seg igjen i. Alle de ulike kvinnene har sin egen historie og sin egne utfordringer på det psykologiske plan. Dette er kanskje også en av de største tilgangene som Ingvild har som forfatter. Hun tegner opp kvinneskikkelser som er annerledes. Her er det ikke snakk om en stereotyp som kvinnelig heltinne. Her er det snakk om forskjellige kvinner som tenker annerledes og handler annerledes. På en måte er det kanskje en forutsetning for å kunne fortsette en romanserie på tretten bøker. Jeg har nå lest tre romaner om kvinner, og de er helt ulike hver og en. Også de to som faktisk er søstre!
På tross av at romanserien begynner i en eksotisk del av Mongolia, får den etterhvert et mer nordisk og europeisk preg. Her er mye å kjenne seg igjen. Samer og skogfinner, tatere og katarer. Mange ulike kulturer blir skildret og beskrevet.
Viljas Bok – sommerfugljenta
Den tredje boken i serien som nettopp har utkommet, handler om Vilja. Vilja er glad i sommerfugler. Hun har et helt eget forhold til disse sarte vesener og kanskje hun til og med kan høre de synge? Uansett er denne unge kvinnen opptatt av de aller minste av våre dyr: insektene. En følsom sjel med andre ord.
Viljas bok er delt i to hendelseslinjer. Parallelt med fortellingen med sommerfugljenta veves det inn en historie om et tidligere liv. Livet utspiller seg på 1300-tallet i katarenes land.
Vi fortsetter å følge de tretten kvinnene, men Vilja forteller også om katarene som ble forfulgt i Frankrike. Viljas styrke er medfølelsen med alt liv. Vi følger Vilja gjennom kjærlighet, glede og sorg, både på gården bak skogen, på en storgård i nabobygden og i sitt tidligere liv som forfulgt katar i Frankrike.
Katarene var en forfulgt gruppe kristne med høye idealer. Det er også vanskelige og tøffe skildringer som Vilja erindrer seg. Erindringer som påvirker alle i den lille sirkelen rundt Vea.
De to parallelle historiene fungerer godt sammen. Utfyller hverandre og får også hovedpersonen til å vokse som menneske.
Det er spennende historier og spennende menneskeskildringer. Og det ser ut til at Ingvild har mer på lager, 10 bøker til skal det bli i serien: «bøkene beskriver ulike historiske tidsepoker – fra siste istid til en fremtidsroman fra 2055».
Bøkene har blitt tatt godt imot og har flere følgere blant både menn og kvinner. Flere har allerede forhåndsbestilt alle bøkene i romanserien.
Så her er det bare å glede seg til bok nummer fire Saralinas Bok der fokus blant annet vil være på det reisende folket romani!
Medlemsdiskusjon