En yurt er en telt-lignende bolig brukt av mongolske nomader i mange hundre år. Moderne bruk av yurt har økt i popularitet grunnet bærekraftige byggemetoder, økonomiske fordeler og yurtenes allsidige bruksmuligheter. I tillegg til å brukes som permanente boliger med innlagt strøm og vann, brukes de til blant annet yoga- og meditasjonsrom. Yurtens runde, åpne layout og naturlige estetikk skaper en atmosfære som mange finner inspirerende og beroligende.

Nå foreslår gruppa som har jobbet med felleshus å sette opp en yurt som grendas nye samlingssted. Forslaget legges frem på årsmøtet i Huldra Vel, der betalende medlemmer har stemmerett.

bruker oppsparte midler

I dag står det rundt 200 ooo kroner på en konto hos Huldra Vel som kan brukes til felleshus, hvis medlemmene ønsker. Deler av midlene er øremerket felleshus. Pengene kommer fra den tidligere Foreningen for felleshus, det tidligere andelslandbruket, samt oppsparte midler overført fra den tidligere Boligeierforeningen.

Gruppen som legger frem forslag om innkjøp av yurt til oppføring på øvre fellesområde består av Bjørn Egil, Flemming, Gustavo og Roswitha. De mener at en yurt på 38 kvadratmeter vil kunne la seg gjennomføre innenfor budsjettrammene. Denne vil ha en diameter på 7 m. Kanskje vil også 50 kvadratmeter bli mulig.

Felleshus-gruppen har de siste årene vurdert en rekke steder for plassering av ulike former for felleshus. Modul-bygg har vært blant alternativene. Når de har landet på yurt fremfor modul-bygg handler det om at yurten er rimeligere å oppføre, samtidig som at den er laget av bærekraftige materialer.

Den ene yurt-fabrikanten gruppen har vært i kontakt med produserer økosertifiserte yurter i Mongolia med håndlagede materialer. Mongolerne laget tradisjonelt hjemmene sine med naturprodukter som trevirke, sau- eller kamelull, lær og bomull, noe som følges opp i disse yurtene og som gjør dem særlig miljøvennlige.

Ifølge felleshusgruppa er det på øvre fellesareal innregulert mulighet for å sette opp en mindre bygning. Dersom Huldra Vel avgjør å bruke felleshus-pengene på innkjøp av yurt, blir trolig det neste steget å søke Realsamvirket om tillatelse til oppsetting av den.

Har savnet et samlingssted

Det første felleshuset i grenda var det hvite halmhuset som Berit eier i dag. Den lille stua, med loft, kunne akkurat huse innbyggerne i Alvestigen i noen veldig trange, men hyggelige, sammenkomster. Nøkkefaret var ikke oppført på den tiden.

På slutten av 2010-tallet ble den tidligere presteboligen ledig. Foreningen for felleshus ble stiftet og tegnet leiekontrakt med Opplysningsvesenets fond. I flere år ble det avholdt fester, møter, yoga, dans, barnebursdager, fellesmiddager og andre aktivitet i presteboligen.

Da Opplysningsvesenets fond fikk pålegg om å kvitte seg med flere gamle boliger, fikk foreningen tilbud om å kjøpe bygningen. Prisen var høyere enn medlemmene ønsket å betale og det var få som så syn på sameie av en stor og eldre bygningsmasse. Malin endte for noen år siden med å kjøpe presteboligen for å danne et kurs- og retreat-senter. Siden den tid har det ikke vært et felles-drevet møtelokale tilknyttet grenda.

Tidligere spørreskjema har vist at flere savner et felles møtested.

– Jeg håper at folk våkner litt igjen og griper sjansen. Endelig kan vi etablere et møtested for felles aktiviteter der vi får mulighet for å skape noe sammen og bli inspirert, sier Roswitha Rosner.

Bruker ikke felleshustomta

I planene for neste boligtrinn er det regulert inn et felleshus på en tomt i utkanten av grenda.

– Hvorfor satser dere ikke på å bygge noe der?

– Vi er hovedsakelig interessert i et sted i grenda. Felleshuset Tore snakker om ligger noe utenfor og det vil ta tid og koste flere millioner kroner. Vi vil ikke vente på det, sier Roswitha, og legger til at et slik bygg også vil være et felleshus for de neste byggetrinnene.

På grunn av snøen har ikke felleshusgruppa kunnet avgjøre hvilken nøyaktig plassering en yurt på øvre fellesområde vil kunne få, men de ser for seg et område bak boden. Mer detaljerte planer håper de å ha klare til årsmøtet 25. april.

– Vi oppfordrer folk til å komme med innspill til planene, enten ved å møte på årsmøtet eller ved å skrive til [email protected], sier Roswitha.

Har lange tradisjoner

En moderne yurt har gjerne vinduer i døren og er ofte bygget med glass i veggen og plexiglass i kronen for god lystilførsel. Veggene er i stå-høyde og det legges et godt gulv under konstruksjonen.

I mongolia blir yurten sett på som et mikrokosmos og senteret av universet. Den runde bygningen i seg selv sees på som et kart over universet, der takhvelvingen representerer himmelhvelvingen. De ulike retningene av yurten harmoniserer med tenkningen i det sjamanistiske medisin-hjulet fra nord-amerikansk tradisjon.

Tak-kronen i en yurt kan belegges med teltduk eller holdes åpen for å slippe inn lys. Illustrasjonsbildet er hentet fra www.yurtasia.com.

I en tradisjonell yurt vender alltid inngangspartiet mot sør. I Nord-enden er det ofte plassert viktige symboler og religiøse objekter på et bord eller en kiste. Det hellige stedet i midten dedikeres til ilden. Akkurat som at yurten er senter av universet, er ilden senter av jorden. Den vertikale aksen der ilden stiger opp mot toppen av yurten symboliserer verdens-treet som shamanen bruker for å reise til en høyere sfære. Yurtens krone symboliserer inngangen til denne sfæren.

Tradisjonen tilsier at en person som kommer inn i en yurt skal gå i retning med solen eller klokken. Dette gir mening når man observerer hvordan solen kommer inn i yurten fra kronen og vandrer sin solgang fra sør til nord, forbi vestsiden i løpet av dagen. Denne ærbødigheten for jordens reise i forhold til solen er også representert i shamanistiske danser og andre ritualer.

I tradisjonell tro har også plasseringene inne i yurten stor betydning. Venstresiden har vært reservert for menn og det som tradisjonelt var deres domene, som jaktutstyr, ridesaler og verktøy. Venstresiden var for kvinner, sammen med kjøkkenutstyr og mat. Nord-siden, nær alteret, var for sjamanene, de eldre, lederne og respektable gjester. Barn og unge satt i sør-enden av yurten, nær inngangen.

Kan bli en ny start

Det hellige rommet en yurt skaper er perfekt for dem som søker indre ro og lykke gjennom ettertenksomhet og meditasjon, skriver en av produsentene på hjemmesiden, samtidig som at de også selger yurt med tanke på festivaler, glamping og boligformål.

En yurt kan innredes med kjøkkenutstyr og små møbler, eller holdes som et åpent rom for aktiviteter i midten med seter langs veggene. Illustrasjonsbildet er hentet fra www.yurtasia.com.

Produsenten hevder at den tradisjonelle yurten har svært gode isolerende egenskaper, da den er laget for å stenge ute den ekstreme varmen og kulden som kan oppleves på de sentral-asiatiske steppene. De sier at det likevel er viktig med jevnlig oppvarming gjennom våte og kalde perioder. For det europeiske klimaet bruker de noe syntetisk materiale for vannbeskyttelse og anbefaler å vaske og impregnere teltduken årlig med et spesialmiddel de selger.

Med forslaget om en yurt til øvre fellesområde markerer Huldra Vel et nytt kapittel i grendas historie. Yurten vil reises som et symbol på at fellesskapet, tross motgang, har en vedvarende vilje til å skape et inspirerende og inkluderende møtested. Yurten representerer ikke bare en bærekraftig byggestil, men kan også stå seg som en kulturell bro mellom fortid og nåtid. Som en moderne tolkning av en tradisjonell struktur, vil yurten kunne være ikke bare et fysisk rom, men et symbol på fellesskapets sammenkobling med naturen og hverandre.

– La oss se frem til å bygge broer, skape minner og dele øyeblikk i dette unike rommet, hvor fortidens visdom møter fremtidens utfordringer, sier Roswitha Rosner.