Sosiokrati - noe å se på?

Denne artikkelen er hentet fra en eldre publikasjonskanal og kan inneholde utdatert informasjon.

Menneskeheten er som en mosaikk der hver og en av oss bidrar med form og farge til helheten. For å bygge et velfungerende samfunn må man omfavne menneskelig mangfold. Monokulturer er like destruktive i sosiale sammenhenger som i økologiske! - Macaco Tamerice, GEN

Dette er en kort og overordnet introduksjon til sosiokrati. Wilma og Roswitha var i høst på et introduksjonskurs i sosiokrati ved Berlin i regi av ZEGG, Centre for Experimental Cultural Design. De har sammen med Håkan tatt initiativet til å introdusere sosiokrati her i grenda. Felleshuset er booket 6. august for et info-møte om sosiokrati og invitasjonen vil legges i postkassene til alle.

Kort fortalt, så er sosiokrati en måte å organisere sosiale enheter på. Det bygger på to hovedverdier som deles med tradisjonelt vestlig ("liberalt") demokrati:

  1. Frihet og likeverd
  2. Selvbestemmelse med tilhørende rettigheter og ansvar

Sosiokrati forsikrer virkeliggjøring av disse verdien gjennom metodikker for organisering og besluttningstaking som er tuftet på forskning og god forretningsetikk. - www.sociocracy.info

- Litt mye i den setningen der, så her kommer et forsøk på å forklare.

Sosiokrati er en form for radikalt demokrati. Prinsippet for demokrati er at de styrte selv velger hvem de skal styres av. Ordet radikalt kan være litt misvisende, men i hovedsak legger et radikalt demokrati vekt på at forskjeller og konflikter i meninger skal fremeheves og belyses.

Sosiokrati er også en form for teknokrati, en styreform uten yrkespolitikere, som heller mot at de med eksepsjonell kunnskap innenfor sitt felt (bonde, snekker, eller professor) vektes mer, og ofte i prinsippet blir styrt etter. Innen sosiokrati virker dette i form av at dyp kunnskap tilkommer alles interesse.

Sosiokrati er eksperimentelt:

  • Vedtak prøves alltid ut, og skal alltid evalueres etter en tid.
  • Det er ikke gitt på forhånd nøyaktig hvordan en organisering skal være, så lenge de grunnleggende verdiene og prinsippene blir ivaretatt:
    • Transparens: Sentralt i sosiokrati er informasjonsdeling med minst mulig innsats og kostnad.
    • Inkludering: Alle som vil kan slippe til der de er interessert, og alle som kan bli berørt skal bli hørt.
    • Ansvarlighet: Gjennom delakt i besluttinger.

Produktivitet, og dermed også effektivitet, er også noe sosiokratiske modeller vektlegger.

Valg blir ikke gjort på konsensus eller flertall, som ofte innebærer at meninger må overvinnes, men noe som kalles et informert samtykke. Samtykke vil si ingen motforestillinger, informert vil si at de som samtykker har fått rasjonelle fakta, og ikke hypotetisk synsing eller meninger, å forholde seg til.

Prosessen legger med andre ord opp til at tid skal brukes på primær-aktiviteter, ikke møter, men samtidig at motforestillinger skal bli samlet tidlig og raffinert for fakta og rasjonalitet.

Man stiller deg selv spørmålet om noe er godt nok for nå, og trygt nok å prøve. - Og om det ikke er det, så er det en motforestilling, og man begynner å se etter måter å tilpasse forslaget slik at det oppnår det den opprinnelige hensikten, men unngår motforestillingene.


Sosiokrati finnes i flere forskjellige former/avarter, og går også under navnet "dynamic governance" i engelskspråklige land.

Sosiokratibaserte organisasjoner har vist at mennesker som bor og arbeider sammen har større sansynlighet for å ta bedre besluttninger for seg selv enn det noen andre kan. - www.sociocracy.info


Lenker: