Vil samskape et regenerativt samfunn

To nye bygg er under planlegging på gården. – En del av en større helhetlig visjon for å skape et regenerativt samfunn, sier grunneier Tore Borthen. Landsbyen inviteres til medvirkning.

Etter flere års stillstand er det bevegelse i utviklingen av Økolandsbyen. I går fikk innbyggere i Huldra Økogrend innsyn i planene for to nye boliger på gårdstunet.

Borthen forteller at i tillegg til å være boliger, vil bygningene romme ulike aktiviteter. En drivhuslignende midt-seksjon vil fungere som fellesområde for grønnsaksdyrking. Bygningene vil også være samlingssted og verksted for håndverkere.

– Bygningene er tenkt som utleieboliger som tiltrekker mennesker som støtter økologisk og sosial bærekraft, sier Borthen.

Tenker regenerativt

Han sier at de planlagte husene er en del av en større visjon for å skape et regenerativt samfunn.

Regenerativt betyr å reparere eller gjenskape noe som er skadet. En regenerativ landbrukspraksis bygger opp og reparerer naturlige kretsløp, og går således utover det tradisjonelt økologiske. Ordet kan også benyttes om andre sektorer.

Ifølge Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektorens nettsider, handler det regenerative om å gi tilbake til samfunnet mer enn det som forbrukes i en produksjon, samtidig som det bidrar til oppbygging av naturens systemer.

Begrepet regenerativt benyttes også av Global Ecovillage Network (GEN) for å definere økolandsbyer. GEN definerer en økolandsby som et lokal-eid samfunn der det foregår deltagende prosesser i de fire dimensjonene av bærekraft, som er sosialt, kulturelt, økologisk og økonomisk, for å regenerere samfunnets sosiale og naturlige miljø.

– Ifølge reguleringsplanen skal området Økolandsby ha elementer av medbestemmelse. Når byggevarselet er sendt til innbyggere i grenda, handler det om innbyggernes mulighet for medbestemmelse på området?

– Nabovarselet er en standard prosedyre for alle naboer til gården som sikrer at alle i landsbyen er informert og har mulighet til å gi tilbakemeldinger. Det er viktig for oss å opprettholde en åpen dialog og sikre at alle føler seg inkludert i utviklingsprosessen. Nabovarselet er også en del av vår forpliktelse til å følge kommunale regler og forskrifter, sier Borthen.

Ønsker aktiv involvering

– På hvilken måte tenker du at vi som bor på det økolandsby-regulerte området vil få eller kunne få medvirkning på det du er i gang å utvikle?

– Vi verdsetter medbestemmelsen til innbyggerne i landsbyen høyt. Derfor er vi opptatt av å involvere dere i utviklingsprosessen, sier Borthen, og referer videre til en inspirasjonsworkshop initiert av naboer i grenda.

Det er Miriam Flur Kvistad, Marianne Sandsdalen, Philip Falchenberg Espensen, Malin Jonasson, Ida Falchenberg Espensen og Bjarne Flur Kvistad som i går sendte ut en invitasjon via epostlisten til GÅSA Samvirke. Workshopen skal holdes fredag 5. januar.

– Det er fortsatt åpent hva gården kan formes til. Etter flere møter med Tore, ser vi at han ønsker velkommen en aktiv deltakelse av oss beboere, skriver de, og nevner muligheter for felleshus, skolebygg, kurslokaler og arbeidsplasser.

– Vi ser på dette som en mulighet til å bygge noe sammen som gagner hele fellesskapet, sier Borthen.

Agenda for møtet vil være å få bedre innsikt i hva folk ønsker for området og hvem som kan og vil bidra. Det skal også settes ned en prosjektgruppe som jobber tett med Borthen.

– Jeg ser frem til å diskutere disse planene ytterligere under møtet, sier Borthen.