Lokal hverdagsvinter

De fleste kjenner turen til Buråsen, men for å komme seg ned til Gjødingelva må man gå sin egen vei. Den beste ruten for meg er en vid løkke rundt Gjøding gård. Dette er en skitur fra gamle-dager, der fall, peiving og banning er en integrert del av turen.

Fra enden av Nøkkefaret er det en fin nedfart i stien til broen i "Bringebærpalasset". Herfra åpner utsikten seg over kulen på gjeitejordet. Gjeitejordet er en perfekt solside for skileik med barn og grilling i påsken. På kaldere vinterdager er det ofte et urørt pudderområde med passelig helling som munner ut i ei grind nederst.

Så er det litt peiving og banning i søkket ved Landsbyvegen før man kommer opp ved høyballene på jordet på andre siden. Herfra er det en slakk helling hele veien til kantsonen ved Gjødingelva. Når man har krysset Skrukkligvegen kan man sikte Nordvestover for å komme ned på elva lenger opp, eller på enden av tomta til nærmeste huset for en snill nedfart til elva, en "hemmelig stikkvei".

Kantsonen til Gjødingelva er, foruten stikkveien, stedvis veldig bratt og gjenngrodd, så her er det bare å velge nedfart etter ønsket utfordring. Briller er ofte et pluss. Husk forresten å rope høyt og vente litt før du tar nedfareten. - Kjipt å skli ut på elva rett i stussen på en elg.

Vel nede på elva så begynner skogens eventyr. Det korte stykket man får med seg frem til båthuset og isbade-plassen er virkelig fantastisk. Mutters alene, ofte helt stumt, dyrespor på kryss og tvers, is-brekk som stikker opp, vann som klukker og slak helling nedover. Vanstanden er oftest veldig lav på vinteren, så skulle man være uheldig, blir det ikke værre enn et plump.

Videre ut mot munningen, tar elva nesten form som en half-pipe, og man kan gå slakt oppover på sidene og få noen artige, korte slipp nedover igjen. Men, vær klar over at det kan være langsgående sprekker dekket av snø opp sidene. Disse finner du med staven, og de synes ofte som fordypninger i snøen.

Munningen er ikke langt fra Hurdalsjøen hotell og løypa som strekker seg fra hotellet og tilbake til Meieriodden. På godværsdager er det deilig med en kort, utendørs espresso-stopp på hotellet før man vender tilbake til Meieriodden.

Ved Meieriodden ender den beste delen av turen. Fra stranden kan man gå opp og rundt p-plassen for å få kortest mulig fottur over Vestsidevegen og litt opp Kjerkevegen, før man spenner skiene på igjen ved sittebenken til Prestgårdshagens Vel. Stien nord for eplehagen og videre opp er en kronglete affere på ski, men tjener som en mild treningsøkt.

God og varm i kroppen etter turen opp fra stranda, pleier jeg demonstrativt å gå helt frem til husdøra før jeg spenner av skiene.