Har forsket på dans for fred fra økolandsbyen

Da Hanne Tjersland og Mansoor Ali flyttet til Økolandsbyen for tre år siden, var det ut fra et bevisst valg om å fokusere på kvalitet fremfor kvantitet. Gjennom blant annet frigjørende danseformer var hun blitt mer bevisst på egne verdier. Noen av dem var gjennom dansen kommet i endring, og hun forstod at hun måtte gjøre noen valg for å leve det livet hun ønsket.

– For oss har det definitivt hevet livskvaliteten å flytte til Økolandsbyen, med nærheten til naturen og et kollektivpreget nabolag, sier Hanne Tjersland.

Utforsker det menneskelige

Da Hanne begynte å danse, var hun student i Østerrike og hadde fokus på teater i fredsarbeid. Den meditative danseformen 5Rytmer var en del av pensum på masterstudiet i freds- og konfliktstudier, noe som fikk interessen hennes over på kroppslig arbeid spesielt. Hun valgte å fordype seg i en doktorgrad om dansepraksisen Open Floor, som har utspring fra blant annet 5Rytmer. Hanne ville se på hvordan dansen kan være en ressurs for fred. Samtidig tok hun en lærerutdanning i Open Floor for å praktisere selv og dypere forstå hva hun forsket på.

– Open Floor er en dans og bevegelsespraksis som ikke handler om å lære koreografi eller faste steg, men å bruke dans og bevegelse for å utforske seg selv og sitt forhold til verden, sier hun.

I Open Floor øves det ikke på en dans som skal fremføres, men praktiseres. Foto: Michael Deichert

I Open Floor forholder danseren seg til fire kroppslige dimensjoner av det å være menneske. Den første er å være et kroppslig vesen rent fysisk. Den neste dimensjonen handler om å være et følelsesmessig vesen med emosjoner. Den tredje, kognitive dimensjonen, innbefatter tanker, bilder og fantasi. Det fjerde, sjelfulle elementet, handler om intuisjon og forbindelsen til noe større.

Hanne forklarer at mennesker også lengter etter forbindelser, etter relasjoner, noe det legges til rette for i Open Floor. Gjennom dansen er det mulig å jobbe med relasjonen til seg selv, relasjonen til en eller få nære andre, relasjonen til en gruppe og et fellesskap, og relasjonen til noe større. Dette større kaller hun for "spirit", men sier at det kan ha mange navn.

– Dette er relasjoner vi trenger som mennesker og som vi beveger oss i forhold til hele tiden, sier hun og forklarer hvordan dans og bevegelse fungerer som ressurser mennesket kan nytte seg av for å utforske, forstå og navigere disse relasjonene.

Sanser verden

I Open Floor defineres ti bevegelsesressurser. Å sanse grunnen under føttene, også kalt jording, er en av dem. En annen er å kunne bevege seg mot eller bort fra noe.

– Et menneske kan bevege seg fra eller mot ulike ting, ulike relasjoner og ulike dimensjoner av seg selv, sier Hanne, og mener at dette er gode ressurser å trekke frem i fredsarbeid.

Hanne Tjersland underviste Open Floor i Østerrike. Foto: Michael Deichert

Hannes doktorgradsarbeid fokuser på de relasjonelle aspektene ved fred, om det å skape fred i seg selv og det å skape fred i de relasjonene man er en del av, om det er med nære andre eller med det større samfunnet som man lever i.

– Det kan også handle om relasjoner til verden og til nyhetsbildet, sier hun.

Fredsforskeren i Hurdal sier at mange kan ha en tendens til å kutte av seg selv av fra halsen og ned, mens konklusjonen i doktorgraden hennes fokuserer på at fredsarbeid også handler om å få kontakt med seg selv og andre forbi det mentale og rasjonelle. Hun peker nedover mot kroppen når hun snakker om informasjonen som ligger i sanser, i følelser, i bilder og intuisjon.

– Tenk å få kontakt med det igjen, sier hun.

Fredsforskeren mener at det er mulig å få kontakt med omgivelsene og orientere seg i verden på en ny måte gjennom dans og bevegelse.

– Det handler ikke om å glemme det rasjonelle, men å se det mer helhetlig, sier hun, og påstår at dette er et viktig moment i fredsarbeid.

– For konflikter er ikke bare rasjonelle, og det er heller ikke fred. Vi er helhetlige mennesker som skaper fred og konflikt og vi er helhetlige mennesker som finner løsninger, sier hun.

Kan bruke andre metoder

Likevel er det ikke nødvendig å danse for å skape et godt samfunn. Hanne ser at mange i den vestlige verden kan ha en tendens til å miste kontakten med seg selv og andre bakenfor det kognitive, og at det finnes mange innfallsporter som kan lede til bedre kontakt med resten av det å være menneske.

– Å danse er ikke en løsning for alt, men en metode jeg har opplevd mye potensiale i. Det betyr ikke at alle må danse. Man kan overføre mye av læringen fra det, uavhengig om man vil danse eller ikke, sier fredsforskeren.

Hun peker på bevisstgjøring i forhold til seg selv, som egne reaksjonsmønstre og ubevisste tanker og følelser som dukker opp når man relaterer til verden.

– Det handler også om en bevisstgjøring av dynamikker i en gruppe og skjønne at det som oppstår ikke alltid er personlig. Det personlige er en del av det, men ikke alt, sier hun.

Fredsforskeren hevder at et godt fellesskap er preget både av at folk kjenner sine behov og klarer å uttrykke dem, men også at folk bidrar med sine evner og ressurser.

– Fellesskapet trenger at fellesskapet blir prioritert, sier hun, og oppfordrer folk som vil leve sammen i grupper om å finne ut hva som er så viktig at det er verdt å kjempe for og hva som kan gis slipp på fordi det er til det beste for fellesskapet.

I Open Floor finnes det mange måter å øve balansen mellom å gi og ta og finne ut hvordan fellesskapet sammen kan navigere.

– I fred og konflikt er alltid individer og fellesskap involvert. Noen ganger går individet på bekostning av fellesskapet, eller motsatt.

Er med på å bygge fellesskap

– Innbyggere i Økolandsbyen opplevde en stor konfliktperiode for rundt fem år siden. Ser du noe som kunne ha hjulpet oss da til et bedre sted enn vi kom gjennom til?

– Jeg var ikke her, så det er vanskelig å si. Jeg vil heller fokusere på hva som kan hjelpe oss nå for å komme videre. Det tenker jeg handler både om å respektere det som har skjedd og det som av ulike grunner har vært vanskelig for folk, og også se at vi er en del nye innbyggere siden den konflikten har vært. Sikkert halvparten av innbyggerne er byttet ut, sier nyinnflytteren selv, og oppfordrer til å ta imot og åpne opp for det den nye energien tar med seg.

Hanne liker å bruke ordet bevegelsespraksis om dansen hun studerer og underviser fordi ordet speiler på nettopp forandring. All bevegelse er forandring, og gjennom å bevege seg blir det krystallklart at livet alltid er i endring.

– Med en gang man slutter å ha forandring, så er det ikke bevegelse, sier hun, og mener at grenda trenger å finne nye måter å komme sammen igjen på som fellesskap.

– Ikke slik det var, men et nytt fellesskap, for dette er også i forandring. Felleskap er alltid i forandring og vil aldri se likt ut hele tiden, sier hun.

Samtidig mener Hanne det er viktig å respektere det gamle og også anerkjenne at gjenoppbyggingen kan ta tid.

Selv er hun engasjert som styremedlem i Huldra Vel, et initiativ hun håper at flere vil engasjere seg i.

– Huldra Vel er en god plattform for alle små initiativ som kan bygge opp fellesskapsfølelsen. Men vi har ikke knekt koden for å få flere engasjert enda, og har foreløpig kun cirka halvparten av beboerne i grenda som medlemmer. Vi er åpen for gode forslag for å få flere engasjert, sier hun.

Selv er Hanne over i jobbsøkerfasen etter fem år med intense doktogradsstudier. Hun er usikker på hvordan fremtiden vil se ut og hvor mye hun får engasjert seg i nærmiljøet, men tror at naboer vil se mer til henne nå enn tidligere.