Alpakkaene flytter

– Det er med tungt hjerte jeg snart tar avskjed med Balto og Freddy. Jeg kommer til å savne at de hopper som noen gale når jeg kommer med mat. Jeg kommer til å savne et lite kyss på nesa og jeg kommer til å savne å hilse på dem når jeg går tur, skriver Roswitha i en epost til redaksjonen. Hun forteller at tårene trillet mens hun tenkte på det.

Siden 2017 har hun og andre passet alpakkaene i grenda. De første årene hadde de fire stykker. Det var Balto, Freddy, Cato og Pelle.

– De dro sammen på sommerferie og beitet nede på gården sommerstid og kom tilbake på høsten. Hvert år var det en stor aksjon når «klipperen» kom for å ta av dem vinterpelsen, minnes Roswitha.

Noe av ullen gikk til spinneriet og kom tilbake som garn. Roswitha har strikket genser av ulla til Pelle og Freddy.

– De kommer nok til å følge meg videre fremover og holder meg varmt om vinteren, sier hun.

Etter at Merete og Fredrik meldte flytting fra grenda, ble det klart at alpakkaene måtte få et nytt hjem. Foreningen Alpakkanes Venner har i årevis samarbeidet om å mate dem, men uten hoved-ansvarlige forsørgere var det nødvendig å finne et sted de kunne få den oppmerksomheten og omsorgen de trenger.

– Jeg føler meg trygg på at de vil få det fint, sier Roswitha.

Balto og Freddys nye hjem vil være på besøksgården Lillerud gård ved Glomma.

– Der har de fire alpakkaer fra før og de gleder seg til å få nye venner. Det finnes også andre dyr på gården som man kan besøke og komme i direkte kontakt med. Her kan både voksne og barn lære om dyrevelferd og om småskala gårdsdrift. Alt dette finner du ca to timers kjøretur fra Hurdal, sier Roswitha.

Lillerud gård tilbyr både alpakkavandring og barnebursdag med fri tilgang til alle dyrene. De har geiter, lama, kyr, minigris, høner, fasaner, kaniner, esel, hester, katter, tropefugler, marsvin, and og påfugl.

Etter hva redaksjonen erfarer, kommer Merete til grenda for å flytte alpakkaene til sitt nye hjem i løpet av relativt kort tid.

– Jeg vil takke Fredrik og Merete for alt de har gjort for alpakkaene, sier Roswitha, og legger til en stor takk til de trofaste vikarene hennes, Ole og Robin.

– De tok oppgaven alvorlig og passet på når jeg var bortreist.

Hun sender videre en takk til hele alpakka-gjengen.

Et siste, sørgmodig farvel tar hun med Balto og Freddy.

– Trist er det, veldig trist, men jeg tror dessverre at det er det beste for dyrene, sier hun.